|
Den største og mest omfattende reformen er sykehusreformen som er en slagkraftig tilrettelegger for en fremtidig privatisering av helsevesenet i Norge. I dag er styremedlemmene utnevnt, og styrene er sterkt dominert av næringslivstopper. Flere av styremedlemmene har forbindelser med de private aktørene i markedet, og kan ha stor interesse av at deler av sykehusdriften blir skilt ut og privatisert. I styrene er det ingen representanter for pasientorganisasjonene, brukerne. Dine og mine behov og ønsker som pasienter har altså ingen målbærere innenfor styrene til de fremtidige regionale helseforetakene. Det er lagt liten vekt på helsefaglig kompetanse, og styrene vil operere uten folkevalgt innflytelse og kontroll. Disse styrene speiler derfor ikke det mangfold som de burde, men representerer derimot de økonomisk ressurssterke i samfunnet, der vennskap tydeligvis blir brukt synonymt med kjennskap. Et kjennskap sterkt preget av viktigheten av effektivisering, rasjonalisering og resultatmaksimering, ikke et kjennskap preget av erkjennelsen av at vi i et av verdens rikeste land har råd til at helse skal koste, skal være gratis og være et offentlig ansvar. Sykehusreformen er gjennomført og vedtatt i rekordtempo, trass i sterke reaksjoner fra pasientorganisasjoner, fagforeninger og lokalpolitikere. Arbeiderpartiregjeringen og et stortingsflertall med H og Frp som sentrale aktører valgte altså likevel å kjøre gjennom reformen. En reform som etter alt å dømme vil gå hardt ut over lokalsykehusene, og helsetilbudet i distriktene. Da inntjening nå blir et av sykehusenes viktigste mål, vil det ikke lenger lønne seg å opprettholde kostnadskrevende behandlingstilbud, spesielt ikke i distriktene der det finnes færre pasienter. For Hordalands vedkommende er lokalsykehusene i Odda, på Voss og på Stord i faresonen. De har alle sammen færre sengeplasser enn det som blir anslått som en passe størrelse på et sykehus. I tillegg har akuttberedskapen ved disse sykehusene lenge vært truet. Torbjørn Jagland snakker om Høyre som et hjerteråttparti. Og ganske riktig fører Høyre en hjerterå politikk der de svakeste i samfunnet blir rammet hardt og skillene mellom de rike og de fattige vil bli stadig større. Men når Jagland fremstiller Arbeiderpartiet som en garantist for velferdssamfunnet, er dette rett og slett ganske frekt. Politikken til regjeringen har vist at det ikke er plass til flere i Arbeiderpartiets hjerte enn i Høyres. Stoltenbergregjeringens politikk har til fulle vist hvem som betyr mest for Arbeiderpartiet. Og i Tore Tønnes hjerterom, eller snarere styrerom, er det visst først og fremst plass til administrerende direktører som han selv kjenner fra det private næringsliv. Er det da disse som skal være garantister for Jaglands hjerterom? Torstein Dahle Stortingskandidat for RV i Hordaland |
