|
|
Toppskatt RV går inn for å heve beløpsgrensene for toppskatt, fordi det er vårt prinsipielle syn at toppskatten ikke skal ramme helt vanlige arbeidsinntekter. Vi har ikke programfestet noe bestemt beløp, men beløpsgrensen bør nok etter vårt syn ligge opp mot 350.000 kroner per år. Vi vil ikke foreslå endret sats på første trinn (dvs. fortsatt 13,5 prosent). For inntekt over 500.000 kroner bør satsen være 20 prosent. Merk imidlertid at RV går inn for at toppskatten skal beregnes av brutto arbeids- og kapitalinntekt. Lønns- og kapitalbeskatningen RV finner det helt urimelig at arbeidsfolks inntekt fra eget arbeid (personinntekt) skal skattlegges mye hardere enn kapitalisters inntekt fra andres arbeid (kapitalinntekt). Vi mener at snylterinntekter fra andres arbeid burde skattlegges hardest. Av den grunn har RV hele tiden vært uenig i delingsmodellen, som legger opp til at aktivt arbeidende eiere skal skattlegges vesentlig hardere enn passive eiere. RV mener at det første skrittet må være å skattlegge kapitalinntekter etter de samme regler som arbeidsinntekter. Dermed vil f.eks. brutto kapitalinntekter medregnes i grunnlaget for toppskatt. RV vil imidlertid ikke la brutto kapitalinntekter inngå i grunnlaget for minstefradraget, fordi dette er ment å dekke utgifter knyttet til ervervelse av arbeidsinntekt. RV er fullstendig klar over at dette representerer en svært uvanlig tankegang, og at de som arbeider med kapitalplassering vil oppfatte slike regler som helt urimelige og upraktiske. Blant annet vil det ramme dem som låner penger for å videreplassere pengene i kapitalmarkedet. RV vil imidlertid påpeke at det hittil har vært arbeidsfolks skjebne å bli utsatt for urimelige regler, jf. for eksempel hvordan delingsmodellen rammer utallige småbedrifter der innehaveren jobber omtrent døgnet rundt. Vi mener det er rimelig og rettferdig at de som skaffer seg inntekter fra andres arbeid, beskattes hardest. RV går ikke inn for én flat skattesats. Vi vil ikke gi opp det skattepolitiske målet som egentlig har bred oppslutning her i landet: At de rike og de med høye inntekter skal skattlegges hardest. Vi vil i stedet endre skattereglene slik at dette målet effektivt oppnås. Én flat skattesats vil f.eks. ramme unge mennesker som i dag må låne store beløp med tilhørende høye rentefradrag dersom de skal skaffe seg egen leilighet. Boligbeskatningen RV mener prinsipielt at folks boliger ikke skal være gjenstand for beskatning. Det samme gjelder fritidsboliger av "normal" verdi. RV går derfor inn for å avvikle boligbeskatningen i dens nåværende form. Vi mener imidlertid at boliger og fritidsboliger med spesielt høy markedsverdi bør beskattes, bl.a. fordi det er feil å bruke samfunnets produktive ressurser på å bygge slike. |
|
Formuesskatten RV vil fjerne formuesskatten som skatteform for folk med en vanlig livssituasjon, dvs. at det ikke bør føre til formuesbeskatning hvis man f.eks. har en vanlig bolig og et bankinnskudd på et par hundre tusen kroner oppspart gjennom et langt liv. Da RV var representert på Stortinget i forrige periode, foreslo vi derfor å heve nedre grense for formuesbeskatning til 4-500.000. Med dagens markedspriser på bolig bør grensen settes vesentlig høyere. RV vil skjerpe formuesskatten kraftig for dem som etter et slikt bunnfradrag får en skattepliktig formue. Den første millionen vil ikke bli skattlagt vesentlig sterkere enn i dag, men RV vil deretter ha en progressiv beskatning av formuer utover dette. Utbyttebeskatningen RV går inn for at mottatt utbytte skal beskattes fullt ut på linje med annen kapitalinntekt på vedkommende skattyters hånd. Skattenivået RV går inn for et vesentlig redusert skatte- og avgiftstrykk for mennesker i en vanlig livssituasjon. Spesielt vil vi fjerne all skatt på sykdom og funksjonshemming (såkalte "egenandeler". Vi mener at avgifter som rammer vanlig, nødvendig forbruk bør fjernes, fordi det rammer mennesker med dårlig råd hardest. Avgifter på forbruk bør reserveres for miljøfiendtlig forbruk, helseskadelige varer og varer vi ikke trenger. RV vil fjerne alle de særlettelsene og subsidieordningene som er rettet mot de rike i Norge. Vi vil også skjerpe beskatningen og avgiftsbelastningen på disse kraftig. De rike og storkapitalen legger i dag beslag på produktive ressurser som i stedet burde brukes til formål som barnehager, skoler, helse, eldreomsorg, kultur. Poenget er ikke først og fremst at det offentlige trenger inntektene, men at man må bremse de rikes skadelige ressursbruk og i stedet satse på viktige offentlige formål. |