|
|
Sentralbanksjef Svein Gjedrem har kastet seg inn i kommende lønnsforhandlinger - på arbeidsgiversiden. Det er utilbørlig gjort av ham. På snedig vis blander han seg direkte inn i kommende lokale lønnsforhandlinger og i neste års tariffoppgjør. Ved å skrive avisartikkel i stedet for vanlig byråkratbrev til Finansdepartementet, kan han spille på lag med Aftenpostens journalistiske dekning. Gjedrem har vært nøye på å skrive artikkelen i snirklete sentralbankspråk - og dermed tung å lese og vanskelig å forstå. Men han sørger for at Aftenposten-journalistene forstår hva hans egentlige budskap er, og dermed blir det i klart og truende språk slått opp over hele førstesiden i Aftenposten: "Dersom sentralbanksjef Svein Gjedrem mener at lønnsoppgjørene blir for dyre, vil han heve renten "raskt og markert". Det er konsekvensen av pengepolitikken slik han presenterer den i Aftenposten i dag". For dem som ennå ikke har fått tak i poenget, er det henvisning til en helside inne i avisen med overskriften "Gjedrem advarer mot lønnshopp". Dermed roper Aftenposten ut det som er Gjedrems egentlige budskap men som han ikke kan skrive selv. Og resultatet er som tilsiktet: Massiv mediedekning som hamrer inn i folk at lønnskrav kan bety sterk økning i rentene. Hva er det Gjedrem faktisk skriver? Under den saklige og uspennende overskriften "Inflasjonsmål - hvordan settes renten" skriver han langt ute i en tunglest artikkel: "Det vil være riktig å endre renten raskt og markert hvis for eksempel sterk uro i finansmarkedene eller et forhandlingsdrevet kostnadssjokk tyder på at tilliten til pengepolitikken står i fare". Det var den eneste setningen som kunne knyttes til framtidige lønnstillegg. Men bare han sørger for at Aftenpostens dyktige journalister har forstått poenget, har han skrevet mer enn nok. La oss for det første slå fast at han bekrefter at rentene i Norge fastsettes politisk, gjennom Norges Banks praktisering av de retningslinjene som regjering og storting fastsetter. Renteutviklingen er ingen naturlov. Når enkelte medier og kommentatorer har prøvd å latterliggjøre Renteaksjonen som fagorganiserte har gått i spissen for, er det fullstendig bom. Tvert imot: Den aksjonen konstaterer at rentene fastsettes politisk, og den prøver å påvirke disse politiske beslutningene. Det er det all grunn til å fortsette med. La oss videre slå fast at Gjedrems utspill nok tar mer sikte på å påvirke lønnsfastsettelsen enn å si noe om den framtidige renten. Det er interessant at flere analytikere som Dagens Næringsliv intervjuet i går, påpeker at det skal mye til at lønnsveksten blir så høy at sentralbanken vil oppleve det som et "sjokk". Og at poenget hans nok helst er å skremme lønnstakerne. |
|
Dersom vi ser bort fra de enorme lønnstilleggene for en del toppledere, er det da heller ingen dekning for å si at lønnsutviklingen i Norge er særlig sterk for tiden. Årslønnsveksten både i 2000 og 2001 antas å være omkring 4 1/2 prosent, mens den hos Norges handelspartnere antas å ligge rundt 4 prosent. Når vi vet at kapitalen i Norge har enorme inntekter i forhold til kapitalen i andre land, og at rikfolk bruker masse penger på luksus-etterspørsel som sløser bort betydelige deler av landets produktive ressurser, er det i grunnen oppsiktsvekkende lite "press" på lønnene i Norge. Rentehysteriet bør avvises. Vi har nettopp vært igjennom en runde med medieoppslag om hvilke fryktelige virkninger det vil få når regjeringen neste år kanskje kan komme til å bruke 4 milliarder av Petroleumsfondets avkastning. Dette er småplukk når vi vet at bruttonasjonalproduktet neste år vil være på omkring 1500 milliarder kroner. Å hevde at 4 milliarder - mindre enn 3 promille - fra eller til vil få stor betydning for renteutviklingen, er selvfølgelig det reneste sludder. I angrepene på arbeidsfolk har kapitalens forskjellige talerør ingen hemninger. Det er all grunn til å slå tilbake. Slutt opp om Renteaksjonen! |