26. april vedtok Stortinget å tilføre Statkraft 6 milliarder i egenkapital og øke lånerammen med 10 milliarder. I alt fikk Statkraft dermed 16 milliarder mer å bruke til oppkjøp av kommunale kraftselskaper. Det var SV, SP og AP som støttet Regjeringens forslag. H og Frp foreslo "delprivatisering" og børsnotering, og at Statkraft kunne hente kapital i markedet.
På denne måten fikk Statkraft finansielle "muskler" til å fortsette sin offensive oppkjøpsvirksomhet. Konsesjonsvilkår gjør at Statkraft i praksis er eneste kjøper av store eierandeler i kommunale kraftselskaper. Disse konsesjonsvilkårene står nå for fall på grunn av EØS-avtalen (les KK 7. juli). Da vil Statkraft (og de kommunene som fortsatt eier kraftselskaper) kunne selge fritt til private.
Statkraft er nå en hovedkraft i å rive kraftselskapene ut av kommunal kontroll, godt hjulpet av kommunenes desperate pengebehov. Statkraft antas om kort tid å ville kontrollere omkring 60 prosent av den norske produksjonskapasiteten. Selskapet er i dag den neststørste eieren av sentralnettet i Norge.
Omkring 2004 vil de to nye kablene fra Norge til Tyskland og Nederland komme i drift - sterkt forsinket. Statkraft har enerett til å disponere kabelen til Tyskland og er hovedleietaker på kabelen til Nederland. Statnett og det britiske nettsselskapet National Grid skal legge kabel til England, med antatt driftsstart i 2006. Disse tre kablene vil øke eksport- og importkapasiteten med 12 milliarder kilowattimer i året.
Med disse kablene vil det norske kraftmarkedet bli koplet effektivt sammen med Storbritannia og Kontinentet til ett stort europeisk kraftmarked. Den norske vannkraften er enestående ved at man kan forandre produksjonen fra minutt til minutt ved å skru vannet av og på. Andre former for kraftverk krever vanligvis lang oppstartings- og nedbremsingstid, slik at de er avhengige av å produsere jevnt over hele døgnet. Dermed kan den norske kraften leveres akkurat på de tider da belastningen er på topp og prisene aller høyest. Vannkraftbasert strømproduksjon er derfor spesielt verdifull.
Det ligger enorme profitter og venter for den som eier norsk vannkraftproduksjon når Norge og resten av Europa blir ett marked. Og det er kraftig stigning i vente for strømprisene til norske forbrukere og til norsk industri.
Aftenposten hadde 9. januar et oppslag med overskriften "Statkraft kan bli neste på børs". I artikkelen het det bl.a.: "Mens Høyres stortingsrepresentant Jan Tore Sanner er blant dem som mener det bare er snakk om tid før Statkraft er delprivatisert, er Regjeringen nølende til spørsmålet, men ikke helt avvisende". I Dagens Næringsliv 19. januar åpnet Venstre-leder Lars Sponheim for salg av Statkraft.
"Delprivatisering" er en meningsløs betegnelse. Det er rett og slett et mer spiselig navn på "privatisering". Det betyr at selskapet skal styres etter signaler fra aksjebørsene. Erfaringene fra Telenor og Statoil bekrefter det.
Jeg skal vedde mye på at regjeringen kommer til å fremme forslag om "delprivatisering" av Statkraft i kommende stortingsperiode. Det vil skje uansett hva slags regjering vi får. Får vi AP-regjering, vil den ta initiativet. Hvis AP kommer i opposisjon, vil de stemme for dersom det er nødvendig. Hvis APs stemmer ikke betyr noe, kommer de kanskje til å se seg tjent med å stemme imot.
Statkraft er i dag en gigantisk maskin for oppkjøp av kommunale energiselskaper med sikte på senere privatisering. Det er tragisk at denne maskinen nå fikk 16 milliarder mer å kjøpe for. Denne maskinens videre framrykking må stoppes. For senere generasjoner er det av vital betydning at de ikke har mistet eiendomsretten og styringen over en av landets viktigste naturressurser: Vannkraften.
|
|