|
Norske sykehus har hatt en realvekst på 50% i inntektene sine de siste 20 årene. Men samtidig har BNP økt mer enn 50%, slik at andelen til sykehus er gått ned. Også de som jobber på sykehus må selvsagt ha krav på reallønnsøkning. Og da må det være en reell vekst i sykehusbudsjettene for å opprettholde aktiviteten. Det har skjedd en reell økning i antall folk som jobber i offentlig sektor, spesielt innenfor kommunene og fylkeskommunene. Hva er det som har skjedd? Kvinners deltagelse i arbeidslivet er blitt mye større, og samfunnsutviklingen har gitt større behov for offentlige tjenester. Mer er blitt offentlige oppgaver, fordi mindre skjer i hjemmet. Eldrebølgen fra 2013, gjør at det er behov for stor vekst innenfor det offentlige - bare for å opprettholde dagens dekning og kvalitet. Det er derfor viktig å sette tallene for realvekst inn i den riktige sammenhengen. Det er et stort paradoks at Norge er styrtrikt samtidig som kommunesektoren har trange rammer. Før var det bare RV som sa at Norge var styrtrikt. Nå kan ikke rikdommen skjules lenger. Men nå heter det at rikdommen ikke kan brukes for da blir det press i økonomien. Vi må liksom velge mellom stramt statsbudsjett eller renteøkning. De later som m kommunenes rammer ikke kan økes for da øker renten. Men det er ingen automatikk her; renten fastsettes i stor grad politisk. Det er sant at Norge ikke kan bruke opp alle inntektene sine. I et normalår har Norge nå større eksportinntekter (fra olje mv.) enn det er praktisk mulig å bruke på importvarer. Dermed blir landets inntekter større enn det som er å få kjøpt av varer og tjenester her i landet. Noen må la være å bruke inntektene sine! Men hvem? Kapitalen bruker i hvert fall inntektene sine! Og kapitalen blir stadig fetere og legger i økende grad beslag på landets produktive krefter. Det som blir investert i varehandelen i Norge er for eksempel like mye som drift og investering av hele grunnskolen i Norge. Kapitalen får bruke først, så vanlig folk - og så skal rammene til kommunene og fylkeskommunene fastsettes. Og da er det dessverre ikke mye ressurser igjen, så dermed må det fastsettes knappe rammer. I Norge er det derfor slik at jo rikere landet blir, jo mer får de rike til å bruke til sine formål, og jo mindre blir det igjen til kommunene. Jo rikere Norge, jo fattigere kommuner. |
|
FrP kobler ikke bruk av oljepenger på innstrammingstiltak overfor de rike. Tvert imot: FrP vil ha privatisering og enda større spillerom for de rike. De rike vil bruke opp enda mer av landets ressurser, og det blir enda mindre rom for kommunenes virksomhet. FrP vil i beste fall gi folk en sjekk og så kan de som har råd spe på med egne penger. I sentrale strøk vil det utvikle et marked for private løsninger - et opplegg som øker forskjellen mellom folk og som dessuten er distriktsfiendtlig. Konjunkturavgift er ikke et progressiv tiltak. Avgiften er en avgift på arbeidskraft, og dermed treffer den all arbeidsintensiv virksomhet. Det heter at den skal "frigjøre fra privat til offentlig". Men hvem blir "frigjort", det vil si: arbeidsløse? Det vil ramme arbeidsplasser i arbeidskrevende virksomhet, ofte i distriktene. Som oftest har de helt andre kvalifikasjoner og bor helt andre steder enn det som trengs for å fylle ledige jobber. Denne konjunkturavgiften er derfor ikke noe som automatisk styrker det offentlige, men vil gjøre flere folk arbeidsløse - og den retter seg ikke mot de rike og deres profitt. Utbytteskatt er derimot et bra tiltak. I beste fall vil den skisserte skatten bringe 1,7 milliarder til statskassa. Kapitaleierne argumenterer med at det vil "bremse overflyttingen av kapital til mer lønnsomme anvendelser" og derfor vil være skadelig. De snakker som om profitten ikke går til luksusforbruk og som om all kapital går til sunne og fornuftige investeringer som ikke skaper press i økonomien. For RV er det selvsagt viktig å kreve at folk ikke skal stramme inn og at de rike skal få mye mindre spillerom. For AP er forslaget om utbytteskatt et radikalt fikenblad. Sannsynligvis blir det ikke vedtatt i Stortinget. Arbeidsledigheten i 1983 var den høyeste siden 1930. Da var det 60 000 arbeidsløse. Like mange er arbeidsløse nå, altså har Norge i virkeligheten stor arbeidsløshet. Den rammer de som ikke får annen jobb fordi de ikke har de rette kvalifikasjonene, bor feil sted eller har for høy alder. Det hadde selvsagt gått an å målrette tiltak for å rette opp dette med omskolering, etterutdanning osv. -hvis man ville! Nå er det veldig mange som støtes ut av arbeidslivet helt, det blir stadig flere uføretrygdede. Det forventes at antallet uføretrygde vil øke med 140 000 på de neste 15 år. Det utgjør ca. 10 000 netto i året. Hvem er dette? Det er folk som er slitt ut, og folk som ikke er blitt oppdatert fordi det ikke er blitt satset på dem. Det er folk som ikke makter å jobbe 110%, men kunne jobba på 80%, men slike folk vil ikke arbeidslivet ha. Det er i tillegg en del unge som bl.a. har psykiske problemer, og noen som ikke har fått oppfølging i det hele tatt. Dette er et stort samfunnsmessigproblem. Prognosene viser at arbeidsstyrken, som andel av befolkningen, går ned. Da er det forutsatt at utstøtingen av arbeidslivet fortsetter. "Vi må spare til pensjon" sier regjeringen om den statlige rikdommen. Men det er ingenting som tyder på at oljepenger vil bli brukt til pensjoner i 2020-2030. Bruk av oljepenger til det folk trenger vil gi like mye "press i økonomien" da som nå. Det er viktig at vi kjemper for at økonomien i kommuner og fylkeskommuner skal bli bedre. Kommunene og fylkeskommunene blir raskt forgjeldet og har i dag 67 milliarder kroner i gjeld. Det er en viktig utfordring at denne gjelden ikke skal kvele kommunene. Et samfunn som det vi har nå, der kapitalen har fritt spillerom, kan ikke møte de virkelige utfordringene en står overfor. Folk må ta makta fra kapitalen, og folkets behov må stå i sentrum! |