|
|
Jeg har mottatt melding av 5. juli 2001 om at min anmeldelse av 24. november 1999 av Enevald Flåten, Levende Ord Bibelsenter for overtredelse av straffeloven § 135a er henlagt, idet intet straffbart forhold anses bevist. Muntlig er jeg blitt orientert om at saken har vært forelagt Riksadvokaten til avgjørelse. Meldingen fra Bergen Politidistrikt har form av et standardbrev der det heter at henleggelsen kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet (statsadvokaten i distriktet/Riksadvokaten). Selv om det ikke framgår av brevet, oppfatter jeg det slik at henleggelsen i realiteten er vedtatt av Riksadvokaten, og at klageretten etter straffeprosessloven § 59a dermed ikke gjelder. Hvis min forståelse på dette punktet er feil, slik at det faktisk foreligger en klagerett, er dette brevet å betrakte som en klage i henhold til straffeprosessloven § 59a første ledd nr. 1. Jeg tillater meg å bringe vedtaket om henleggelse fram for statsråden, med sikte på å få avklart hvorvidt det likevel kan være mulig å få omgjort henleggelsen på grunnlag av en vurdering på politisk nivå, evt. etter behandling av Kongen i statsråd. Jeg viser i den forbindelse bl.a. til Asbjørn Strandbakkens artikkel "Klage over påtalevedtak" i Jussens Venner 1997 hefte 3, side 138. Hva anmeldelsen gjelder Anmeldelsen gjelder at Enevald Flåten i TV-sendte vekkelsesmøter en rekke ganger har framkommet med nedsettende og forhånende omtale av homofile mennesker. Et "høydepunkt" var under sendingen søndag 21. november 1999, der Enevald Flåten bl.a. uttalte følgende under en omtale av homofile som lever i partnerskap: "grisene vet bedre, kaninene vet bedre..." (enn de homofile). Ved å rangere homofile mennesker lavere enn griser og kaniner, sendte han ut til sine seere et sterkt forhånende syn på homofile. Levende Ord oppga selv at de hadde en potensiell seerkrets på 245.000 mennesker over 13 år. Fjernsynet er et spesielt sterkt medium. Med sin rolle som leder av menigheten Levende Ord har Enevald Flåten meget stor gjennomslagskraft hos et stort antall mennesker. Når han på denne måten tar menneskeverdet fra en bestemt gruppe av befolkningen, vil det kunne ha meget store konsekvenser. Jeg viser for øvrig til anmeldelsen med senere tillegg. Etter at anmeldelsen ble levert, har det i TV2 blitt vist en dokumentarfilm om en ung kristen homofil mann, som tok sitt eget liv på grunn av de holdninger han møtte i slik religiøs forkynnelse. Det er hevet over tvil at et betydelig antall selvmord har sin bakgrunn i liknende forhold. Det er derfor særlig grunn til å ta alvorlig på så grove overtramp som de Enevald Flåten har gjort seg skyldig i. |
|
Nærmere om begrunnelsen for henleggelsen Vedtaket om henleggelse er blitt omtalt i media, bl.a. i Bergensavisen 12. ds. Ifølge avisen uttaler statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen følgende om bakgrunnen for å henlegge det anmeldte forholdet: "Hva Enevald Flåten har sagt, er udiskutabelt. Påtalemyndighetene har derfor konsentrert seg om hvorvidt dette er straffbart når det blir vurdert i en helhet... ... ..Uttalelsen må sees i en sammenheng, en helhet. Det som har vært utslagsgivende for at saken ble henlagt som intet straffbart forhold, er ytrings- og religionsfrihet. I Norge er grensene for ytringsfriheten temmelig vide, og riksadvokaten har altså konkludert med at utsagnet som falt ikke er i strid med loven." Av journalister er jeg blitt fortalt at politiets innstilling overfor statsadvokaten visstnok skal ha vært at tiltalebeslutning burde utferdiges. Med forbehold for riktigheten av denne informasjonen setter dette i så fall et enda skarpere søkelys på Riksadvokatens beslutning. Etter mitt syn er den sammenhengen Flåtens uttalelser er framkommet i, klart skjerpende. Dersom han hadde sagt slike ting i en debatt der motforestillinger kunne framføres, ville det ikke være like alvorlig. Dersom han hadde sagt det under et lukket møte, ville det heller ikke være like alvorlig. Men han sa det i en TV-sending - rett ut til offentligheten - ensidig uten mulighet for motforestillinger. Sendingen var fra et vekkelsesmøte, dvs. en sammenheng der mange av seerne må antas å være i særlig grad mottakelige for budskapet, og der budskapet i særlig grad vil være egnet til å gjøre et dypt inntrykk på mange seere. Det ligger i selve karakteren til straffeloven § 135a at den representerer en innskrenkning i ytrings- og religionsfriheten. Det er rett og slett ikke hva som helst som kan sies i ytrings- og religionsfrihetens navn, fordi det går for sterkt ut over andre menneskers mulighet til å kunne være seg selv. Samtidig er det selvsagt svært viktig å være forsiktig med grensetrekkingen - både av prinsipielle grunner og av hensyn til muligheten for å kunne debattere og imøtegå skadelige og fordomsfulle holdninger. I særlig grad må man være varsom med å innskrenke adgangen for religiøse grupper til å kunne framføre det budskapet som ligger i selve deres religiøse tro. Men samtidig er det klart at det også her er grenser. Det er f.eks. helt uakseptabelt å hevde som veiledende for handling det som framkommer i 5. Mos. 22, 23-24: "Når en pike som er jomfru, er trolovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger hos henne, så skal dere føre dem begge ut til byens port og stene dem til døde, piken fordi hun ikke skrek om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes hustru." En religiøs leder kan ikke tillate seg hva som helst, bare fordi han kan vise til noen bibelsteder. Det kan få de mest dramatiske konsekvenser hvis man mener at religiøse mennesker kan sette til side straffelovbestemmelser som andre må etterleve. I det foreliggende tilfellet kan Flåten og Levende Ord TV heller ikke henvise til bibelsteder, idet det ikke finnes bibelsteder som rangerer griser og kaniner foran homofile mennesker Om konsekvensene for den framtidige praktisering av § 135a Henleggelsen og begrunnelsen for den har vakt betydelig oppsikt. Den forstås som at det må anses som akseptabelt i forhold til § 135 a dersom f.eks. ytterliggående grupper bruker TV til å fremme et syn om at griser og kaniner vet bedre enn jøder, eller at griser og kaniner vet bedre enn svarte mennesker. Jeg viser f.eks. til Bergensavisens faste skribent Erling Gjelsvik, som i avisen 16. ds. med tyngde argumenterer for slike standpunkter under overskriften "Griser vet bedre enn kristne". I en lederartikkel i Bergens Tidende 13. ds. (som støtter henleggelsen) heter det bl.a.: "Etter ordlyden skulle det ikke være tvil om at pastor Flåten kan dømmes. Men paragrafen er i praksis sovende. Den blir ikke brukt mot selv grov rasistisk hets. Sist så vi det da de tiltalte i Beheim Karlsen-saken ikke ble dømt etter 135a, enda den rasistiske hetsen fremsatt i ungdomsmiljøet i Sogndal var udiskutabel og endatil dødbringende. Når paragrafen ikke brukes i slike saker, er det vanskelig å bruke den mot Flåtens tåpeligheter." Her har selvsagt Bergens Tidende et meget godt poeng. Det er en langvarig praksis for å henlegge alle anmeldelser for overtredelse av § 135a ved framsetting av rasistisk hets. Den foreliggende henleggelsen føyer seg godt inn i den tradisjonen. På bakgrunn av avisoppslag der det ble påvist at det var oppsiktsvekkende få tilfeller av domfellelser for rasediskriminerende atferd eller rasistisk motiverte handlinger, skrev Riksadvokaten 31. januar d.å. et brev til landets statsadvokater, der han oppfordret til å vie særlig oppmerksomhet til behandlingen av straffesaker om rasistisk atferd og rasistisk motiverte handlinger. "Spesielt gjelder dette hvor få eller ingen saker av denne karakter i perioden siden siste inspeksjon er innsendt statsadvokatene med tiltaleforslag", heter det i brevet, som uttrykkelig refererer til bl.a. § 135a. Et halvt år har gått siden alle presseoppslagene etter "Benjamin-drapet". Riksadvokatens henleggelse av den foreliggende saken er et sterkt signal om at man nå går tilbake til den tidligere veletablerte praksis med en sovende § 135a. Det er nå fritt fram for å omtale f.eks. pakistanere eller muslimer som mindre verd enn griser og kaniner. Det er svært vanskelig å forestille seg hva slags ytringer som kan være mer nedsettende og forhånende enn dem som Enevald Flåten har framsatt overfor homofile. Bergens Tidende - som altså støtter henleggelsen - oppfatter Riksadvokatens avgjørelse som et utslag av at § 135a er tiltenkt en fortsatt sovende tilværelse bl.a. i saker som gjelder rasisme. Dette må åpenbart være en riktig forståelse. Jeg minner om ordlyden av § 135a første ledd siste punktum: "Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering." Dersom Riksadvokaten skulle mene at homofile er en mindre utsatt eller mer robust kategori enn de andre som er omtalt i paragrafen, gir lovens bokstav likevel ingen dekning for forskjellsbehandling. Dessuten er en slik oppfatning rett og slett katastrofalt feil, og han har i så fall gått i den fellen som mange gjør: At man tror at alle har det slik som de ressurssterke og "vellykkede" homofile som står åpent fram i media og som lever et fullverdig liv (i likhet med bl.a. undertegnede). Omfattende forskning antyder at minst 200.000 mennesker i Norge er homofile, sannsynligvis mange flere. Det er bare en forsvinnende liten del av disse som faktisk lever som homofile. De siste årenes sjokkerende forskningsresultater om selvmords-tilbøyeligheten blant unge homofile viser også at man her har å gjøre med en meget sårbar kategori. Da lovgiverne i 1981 utvidet paragrafens virkefelt til også å omfatte homofile, var det nettopp uttrykk for en slik erkjennelse. Dersom Riksadvokaten er av den oppfatning at homofile ikke lenger skal oppfattes som "tilsvarende" slik loven sier, har han opphøyd seg selv til lovgiver. Da har han satt formuleringen "Tilsvarende gjelder..." ut av funksjon, noe han selvsagt ikke har hjemmel til. Den rimeligste tolkningen av henleggelsen er vel den som Bergens Tidendes lederskribent står for: At § 135a nå er tiltenkt en fortsatt sovende tilværelse. Men da bør det påpekes at også det innebærer at påtalemyndigheten tiltar seg en lovgivende funksjon, idet man rett og slett setter en lovparagraf ut av funksjon. Jeg vil til slutt minne om hva en henleggelse innebærer. Den betyr at domstolen fratas muligheten til å vurdere hvorvidt et forhold rammes av straffelovens bestemmelser. Slik sett innebærer Riksadvokatens avgjørelse at han - i stedet for domstolen - frikjenner den personen som er anmeldt, ved at han anser det anmeldte forhold for å ligge utenfor det som loven skal ramme. Konklusjon På grunnlag av det foranstående vil jeg be statsråden om å søke å utvirke en omgjøring av henleggelsen. Hvis dette ikke anses for å være mulig, vil jeg be statsråden ta initiativ til en lovendring, slik at man får etablert det rettslige vern mot truende og forhånende atferd som både homofile og mennesker som er utsatt på grunn av tro, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, har behov for. Mange av oss trodde at Stortinget allerede hadde vedtatt et slikt vern i 1970 og 1981, slik Norge delvis er forpliktet til i henhold til internasjonale konvensjoner. Hvis vi har misforstått, må et slikt vern i alle fall innføres nå. Da kan vi håpe at det kan gi framgang i arbeidet for å hindre at enda flere liv går tapt. Med hilsen Torstein Dahle |