|
|
Det er sagt og skrevet mye om sykehusreformen som helseminister Tore Tønne la fram i vår, og som nå er til behandling i Stortinget. Selv har han betegnet den som:"Den største omveltningen siden Harald Hårfagre. Jeg kan ikke se at det i Norge i nyere tid er gjennomført en større reform verken i dimensjon eller kompleksitet." Men der den gode Harald brukte flere tiår på sin reform som gjorde manken riktig så fyldig, turer Tore Tønne i vei og ønsker å bruke mindre enn 6 måneder på sin smaling av sykehus Norge. Ikke bare er dette en kuppmessig politisk behandling som skjer over hodene på folk, behandlingen er også preget av mangelfulle konsekvens analyser, udemokratisk behandling i forhold til brukere, helsearbeidere og lokalpolitikere. Der Harald satte inn nådestøtet i Hafrsfjord, skjer Tønnes behandling nærmest for lukkede dører i departementet. Om selve innholdet i reformen har John Alvheim i FrP sagt: "Dette er bortimot blåkopi av FRP´s politikk. I store trekk kunne jeg ha skrevet dette selv." Utsagnet sier mye om innholdet i reformen. Tønne vil spare penger, innføre bedriftsøkonomiske prinsipper i styringen av sykehusene. Han vil sette effektivitet og profitt i høysete og ikke pasientenes helse og behov. Helse skal ikke lenger være en utgiftspost på de offentlige budsjettene, sykehusene skal tjene penger på behandling av pasientene. Sykehusreformen til Arbeiderparti-regjeringen handler derfor ikke bare om hvilket eierskap sykehusene skal ha, men også om hvilke verdier som skal ligge til grunn for sykehusdriften i dette landet. For Hordalands del vil sykehusreformen kunne få ganske dramatiske konsekvenser. De tre lokalsykehusene på Voss, Stord og i Odda ligger i faresonene for å bli helt eller delvis nedlagt. Sykehusreformen anslår at den optimale størrelsen på et sykehus er at det har mellom 200 og 600 senger, ingen av disse sykehusene har denne størrelsen. Der er spesielt akuttberedskapen ved sykehusene som er i fare. Det er dyrt å opprettholde en akuttberedskap selv om dette ofte er skillet mellom liv og død for folk i utkant Norge. Samtidig vet vi at akuttberedskapen ved de lokale sykehusene ofte avgjør om bedrifter og familier etablerer seg i regionen. Reformen er fremstår derfor ikke bare som en sentralisering av helsevesenet, men i dette kjølvannet også som en gigantisk sentraliseringsreform. Det kan ikke være slik at i ett av verdens rikeste land at det er folks bosted som avgjør om de overlever en ulykke eller ett akutt sykdomstilfelle eller ikke. Folk må være sikret et godt helsetilbud uansett hvor de bor. Vi trenger flere lokalsykehus ikke færre. RV jobber for å stoppe sykehusreformen. RV jobber mot arbeiderpartiregjeringen og høyrepartienes politikk som innfører markedskreftene i helsesektoren. For RV handler det om å sette Folk først, omsorg ikke omsetning |