|
|
I det siste har det vært oppslag i media om sykepleiermangel og privat formidling av sykepleiere, både fra utlandet og Norge. Debatten er også aktualisert gjennom det faktum at det er blitt lettere for private aktører å leie ut arbeidskraft. Denne situasjonen der sykepleierne er blitt en vare på et marked reiser en rekke spørsmål. Det ene er selvsagt om arbeidskraft, særlig på et så avgjørende samfunnsområde som helsesektoren, virkelig skal selges som en vare der en tredje part kan ta seg fett betalt for formidlingen. At sykehus skal betale i dyre dommer for å leie inn sykepleiere og dermed et fett honorar rett i den private formidlerens lomme er meningsløst, dette er penger som kunne vært bedre anvendt i et allerede underfinansiert helsevesen. Et annet problem er det moralske aspektet ved denne virksomheten: Er det riktig at vi skal basere vårt helsestell på å importere høyt kvalifisert arbeidskraft som det sikkert er et minst like stort behov for i landet de kommer fra? Men at private virksomheter på denne måten kan gjøre seg rike på helse skjer jo ikke uten grunn, det skjer fordi det offentlige ikke har gjort jobben sin. Når det etableres firmaer som selger sykepleietjenester, så er det fordi det finnes et behov som det offentlige ikke dekker på en skikkelig måte. Den trange kommuneøkonomien gjør at kommuner og fylkeskommuner ikke har vært i stand til å skjøtte oppgavene slik de burde, og dermed åpnes et rom for private som ønsker å tjene penger. Men det offentlige klarer ikke å gi et godt tilbud uten kvalifiserte og motiverte ansatte, og her er vi tilbake til sykepleiermangelen. Det er en fallitterklæring at Norge må importere sykepleiere fra utlandet samtidig som svært mange norske sykepleiere velger å ikke bruke utdannelsen sin innenfor helsesektoren, og at mange i tillegg jobber deltid. Staten og kommunene må ta denne situasjonen på alvor og anerkjenne sykepleierne som en høyt kvalifisert og verdsatt gruppe gjennom å gi en skikkelig lønnsøkning som samsvarer med utdanning og ansvar. Men man må også kunne tilby en levelig arbeidsdag og ordnete arbeidsforhold. Derfor vil RV innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Dette kravet er særlig viktig innenfor helsesektoren med mye stress og arbeid som ofte er hardt både psykisk og fysisk. Alle som ønsker det må også få tilbud om 100%-stillinger, sånn at andelen av deltidsarbeidende kan reduseres. Vi tror disse tiltakene kan bidra til å redusere sykepleiermangelen, sånn at man slipper de dyre, private løsningene. Skal vi gi syke og pleietrengende et godt tilbud er det aller viktigste stabile, kvalifiserte og ikke minst motiverte ansatte, men da må de også få noe igjen for det; fordi de fortjener det. Marte Mjøs Persen, stortingskandidat for RV i Hordaland |