|
|
Rett før en langhelg i mai la Byrådet fram sitt forslag til eierskapsmelding for Bergen kommune. En eierskapsmelding full av politiske vurderinger om hva som skal være kommunens strategier i forhold til eierskap i noen av byens og landsdelens største selskaper. Debatten har uteblitt på tross av byrådets invitasjon til nettopp dette. En kan spekulere i om det er fridager i mai eller manglende interesser hos byens politikere og befolkning som har skylden i den manglende interessen. Uansett mener jeg bystyret her har et særskilt ansvar for at saken skal bli bredest mulig debattert og at byens befolkning skal kunne komme til orde med innspill på hva de vil gjøre med byens arvesølv. Onsdag 9. juni ble saken om eierskapsmelding behandlet i bystyrets komité for finans, kultur og næring. I dette møte fremmet jeg på vegne av RV et forslag om at vi må legge opp til at byens innbyggere, organisasjoner, fagforeninger og næringsliv kan bli hørt i en så viktig og prinsipiell sak. RV mener at vi som folkevalgte har et særskilt opplysningsansvar, det er ikke lett å følge med på hva som til en hver tid er oppe til politisk behandling. Jeg er ikke overbevist om at byens befolkning vet at bystyret 20. juni skal vedta at kommunen ikke skal bruke sine eierdeler i Gaia Trafikk AS til å påvirke kollektivtilbudet, eller ikke bruke aksjene sine i BKK til å sikre kraftforsyning og forutsigbare strømpriser for byens befolkning. BKK og Gaia har nemlig byrådet plassert i gruppen finansielle selskap. De er kun interessante å eie så lenge de gir god avkasting, de skal være Bergen kommunes nye melkekyr. Vårt forslag om åpne høringer ble støttet av AP, SV og Pensjonistpartiet i komiteen. Flertallet bestående av H, KrF, V og FrP mente at dette ikke var en viktig nok sak til en omfattende høringsrunde. Byrådet har jobbet med saken siden august, så da er det visst en gjengs oppfatning hos flertallet at det bare trengs 3 uker på at folk skal få diskutere saken. Hilde Onarheim, gruppeleder i Høyre, tok til ordet for at folket kun skal ha anledning til å si sitt hvert 4. år gjennom valg. Det hører også med til historien at det ikke ble flertall for noe annet forslag enn å gi byrådet noen fullmakter til å endre vedtekter av ikke prinsipiell karakter. Så skjer går det vel som det som oftest gjør i Bergens bystyresystem: noen få snakker sammen i 12. etasje i Rådhuset. Flertallet ønsker helst ikke å måtte forholde seg til offentligheten, folk eller andre folkevalgte. De hører folkets mening en gang hvert 4. år. Slik skal JA-byen formes! Stine Akre RVs gruppeleder i Bystyret i Bergen |